Jeg har laget en "applikasjon" for Facebook, som jeg i mangel av et bedre navn har kalt FjesBib. Her har jeg tatt mål av meg til å undersøke hvordan bibliotekene kan bruke en platform som Facebook for å presentere seg selv og sine ressurser. Jeg har lagt vekt på å vise nyheter fra hjemmesiden og/eller en bibliotek-blogg, samt nye bøker, basert på RSS/Atom-strømmer (eller "feeds") fra de bibliotekene som har slikt. I den forbindelsen har jeg vært nødt til å undersøke hjemmesiden og katalogen til hvert enkelt bibliotek, for å finne ut om de har feeds for dette og hint, noe som er en tidkrevende prosess, noe som igjen har medført at det foreløpig bare er en håndfull bibliotek som er tilgjengelige gjennom FjesBib. Og selv om jeg hadde brukt masse tid på å samle inn disse dataene for alle landets bibliotek ville de i utgangspunktet bare være tilgjengelige for min applikasjon - hvis noen andre ønsket å lage en lignende applikasjon for en annen platform enn Facebook ville de måtte gå igjennom den samme prosessen med å samle inn (mer eller mindre) de samme dataene for alle landets bibliotek. Etter å ha irritert meg litt over dette slo det meg at løsningen selvsagt ville være å lage en vevtjeneste ("Web service") som inneholder disse dataene, og som hvem som helst kan hente data ut fra på en standardisert måte, uavhengig av programmeringsspråk, platform osv. Rett og slett en slags "base Bibliotek 2.0". Det hadde unektelig vært kjekt om NB; tok på seg denne jobben, og koblet den til den eksisterende base bibliotek, slik at de opplysningene om bibliotekene som er lagret der også kunne bli tilgjengelig gjennom et "maskinlesbart" grensesnitt. Eller noen andre kunne gjort det, og registrert bibliotek-nummerne, slik at man ihvetfall kunne laget lenker til opplysningene fra Base bibliotek.

Det er den sentraliserte måten å gjøre det på. Det finnes også en desentralisert måte: Hvis vi ble enige om en standardisert måte å beskrive disse opplysningene på kunne hvert enkelt bibliotek som ønsket det publisere en fil på nettet som inneholdt de aktuelle opplysningene i et standardisert format (eller de kunne få noen andre til å gjøre det for seg). Så kunne den sentrale delen av systemet rett og slett være en liste med URLene til beskrivelsene for de enkelte bibliotekene. Og når man ønsket å lage en applikasjon som FjesBib kunne man bake inn i systemet funksjoner som lastet ned master-lista og derfra lastet ned filene med opplysninger om de enkelte bibliotekene. Disse opplysningene kunne så lagres ("caches") lokalt, og oppdateres feks en gang i uka.

Mange av de opplysningene det ville være interessant å fange opp i denne sammenhengen ville i realiteten være URLer:

• Bibliotekets hjemmeside
• Feed for nyheter fra hjemmeside
• Biblitekets eventuelle blogg
• Feed for denne bloggen
• Bibliotekets katalog
• En url som man kan putte søkebegreper inn i for å gjøre et enkelt søk, feks http.//www.fiktivt.folkebibl.no/katalog/search.php?q=[søkebegrep], der [søkebegrep] kan byttes ut med det man ønsker å søke etter.
• Én eller flere feeds for nye dokumenter

Jeg tror det ville være fullt mulig å bruke et enkelt XML-format som OPML, eventuelt i forbindelse med et slags mikroformat, for å beskrive disse opplysningene på en måte som ville gjøre det mulig for et program å "forstå" hvilke URLer som peker til hva.

Er det flere som ser nytten av noe slikt, eller er det bare meg?

Etter at Biblioteksentralen importerte det tyske utlånssystemet DiViBib for salg til offentlige bibliotek, finnes det endelig en løsning på markedet som muliggjør utlån av digitalt materiale, være seg e-bøker, filmer eller musikk.

Og dette er en etterlengtet mulighet; både fordi kravene som stilles til bibliotekene i større og større grad vil forandre seg i takt med befolkningens forbruksvaner på Nettet (og da må man etterhvert kunne tilby digitalt innhold!), og fordi en slik mulighet vil kunne bidra til å sette fart i et nokså dødt e-bok marked her i landet. Men gode ting kommer sjelden uten haker.

I Biblioteksentralens innbydende reklamemateriale (pdf) kan man lese at DiViBib legger opp til å simulere en slags "fysisk" utlånsmodell ved at et dokument ikke kan lånes ut i flere eksemplarer samtidig, og at dokumentet slettes hos låneren etter tilmålt utlånstid. Dokumentene er også sikret mot kopiering. For å få til alt dette er dokumentfilene utstyrt med DRM (Digital Rights managment). DRM er svært omdiskutert og brukes som en samlebetegnelse på teknologier skapt for å begrense tilgangen til digitalt innhold. For et innblikk i slike diskusjoner kan man lese en inngående kritikk av DRM hos Elektronisk Forpost Norge (EFN).

Hvis man ønsker å simulere et fysisk utlån med begrenset lånetid og kopisperrer (for å simulere den tregt kopierbare boka), kommer man vanskelig utenom DRM. Men, burde man ikke fra et bibliotekfaglig ståsted stille seg spørsmålet om dette er måten bibliotekene bør bevege seg inn i fremtiden på, altså basert på teknologi som gjør informasjon vanskeligere fremfor lettere tilgjengelig? Skal bibliotekene, om enn aldri så passivt, bli med på de store film-, musikk- og forlagskjempenes kamp for å begrense utviklingen av digitale distribusjonsmåter som reduserer knapphet på informasjon? Vel, noe satt på spissen kanskje, men i Tyskland har DiViBib skapt en del diskusjoner blant bibliotekarer rundt slike spørsmål.

Her i Norge har Thomas Brevik på Blogg og bibliotek inntatt en mer pragmatisk holdning. Han hilser DiViBib hjertlig velkommen da det p.t. ikke finnes andre alternativer, og da det må antas at utviklingen av slike kommer til å ta lang tid. Han antar også at "behovet" for DRM med tiden vil avta slik vi har sett det i forbindelse med iTunes overgang til salg av DRM-frie filer. Angående det siste er jeg litt usikker, men denne posisjonen er forståelig og vanskelig å argumentere imot all den tid bibliotekene så fort som mulig må få på plass en utlånstjeneste for digitalt materiale. Men det var liksom som pokker og så inderlig typisk at det må skje på denne måten. Kanskje kan om ikke annet diskusjoner rundt problematikken få fart på utviklingen av alternative og åpne løsninger. Nasjonalbiblioteket hevder jo f.eks. at de tilbyr materiale fra sitt NBdigital "basert på eigne metadata og søkjemotorteknologi"...

Mye av problematikken handler selvsagt i bunn og grunn om å kontrollere opphavsretten til innholdet som skal lånes ut, og her er mye uavklart. Det viser seg ikke minst i den teknologien og distribusjonsmåten som bibliotekene tilbys. Uansett bør fokus rettes mot brukeren og tilbudets kvalitet, for som pseudonymet "CH" sier det i debatten om DiViBib på tyske InfoBib: "I think we as librarians do have the responsibility to argue for our patron’s rights".

PS. Knut Yrvin har skrevet en interessant artikkel på Vox Publica med en viss overføringsverdi til det ovenfor - NRK baklengs inn i fremtiden - om NRK's produktlåsing til Microsoft-produkter. (Heller ikke DiViBib har visst foreløpig så mye tilby å Mac eller Linux-brukere.)

Biblioteksentralen har utlyst midler til folkebibliotek som ønsker å tilby nye nettbaserte tjenester - veldig bra! Inntil 1 million kroner er BS villige til å bruke, det burde absolutt være mulig å lage ting som smaker av fugl. Det er også forbilledlig at det kreves at det "skal utarbeides materiale som kan stilles til rådighet for alle norske bibliotek både på det tekniske området og innholdsmessige løsninger" og videre at "Løsningene som prosjektet utarbeider må ha overføringsverdi og kunne brukes av alle typer bibliotek og kunne leses i de mest brukte nettleserne".
Fristen går ut om to uker, her er det viktig å kjenne sin besøkelsestid!