Mens vi venter på Biblioteksøk...
Hvorfor finnes det ikke et godt nettsted - en helhetlig digital inngang - til den norske biblioteksektoren
...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...
...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...
...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...
...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...
...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...
...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...
...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...
...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...
...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...
...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...
...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...
...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...
...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...
...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...
...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...
...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...
...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...
...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...
...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...
...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...
...hvor det er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...
...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...
...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...
...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...
...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...
...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...
...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...
...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...
...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?
Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?
Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner
...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...
...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...
...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...
...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...
...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...
...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...
...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...
...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...
...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...
...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...
...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...
...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...
...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...
...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...
...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...
...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...
...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...
...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...
...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...
...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...
...hvor det er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...
...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...
...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...
...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...
...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...
...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...
...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...
...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...
...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?
Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?
Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner
Kommentarer
Jan Erik Garshol
@ 17.02.2009 12:54 CET
Som produkteigar for BIBSYS Ask og BIBSYS Nettportal - samt systemarkitekt i BIBSYS - så undrer eg meg over det samme. (Nesten) Alt som blir lista opp over er fullt mulig og helder ikkje særlig vanskelig å få til - men er der noken som er villige til å ta regninga og vil dei ulike aktørane stille seg sammla bak eit initiativ for å tilrettelegge for dette?
Ein fin måte å sikkre seg at BIBSYS ikkje vil kunne arbeide for å realisere noko slikt er å fokusere på ein enkel og rask "løysning" ved å kjøpe kommersielle løysningar. Som vi alle veit, dei støttar åpne standardar og er lette å tilpasse nye og endrande behov...
BIBSYS Gratis - ein tjeneste som aldri kom ut i ein beta versjon - men som ligger på gratis.bibsys.no, den tilbyr ein gratis søkeportal for alle, mot noken gratis databaser.
BIBSYS Ask kjem i ein ny versjon om kort tid. Kort tid etter lansering av den vil BIBSYS kunne tilby eit API mot BIBSYS sine "indre" tjenester - noko som vil vere eit viktig steg på veien for å realisere deler av lista over.
Som vanlig er det ikkje det tekniske som er problemet, med å få pengane på bordet og bli einige om ein konkret plan. BIBSYS vil vere med på å realisere dette (vist vi ikkje blir stoppa...)
Som produkteigar for BIBSYS Ask og BIBSYS Nettportal - samt systemarkitekt i BIBSYS - så undrer eg meg over det samme. (Nesten) Alt som blir lista opp over er fullt mulig og helder ikkje særlig vanskelig å få til - men er der noken som er villige til å ta regninga og vil dei ulike aktørane stille seg sammla bak eit initiativ for å tilrettelegge for dette?
Ein fin måte å sikkre seg at BIBSYS ikkje vil kunne arbeide for å realisere noko slikt er å fokusere på ein enkel og rask "løysning" ved å kjøpe kommersielle løysningar. Som vi alle veit, dei støttar åpne standardar og er lette å tilpasse nye og endrande behov...
BIBSYS Gratis - ein tjeneste som aldri kom ut i ein beta versjon - men som ligger på gratis.bibsys.no, den tilbyr ein gratis søkeportal for alle, mot noken gratis databaser.
BIBSYS Ask kjem i ein ny versjon om kort tid. Kort tid etter lansering av den vil BIBSYS kunne tilby eit API mot BIBSYS sine "indre" tjenester - noko som vil vere eit viktig steg på veien for å realisere deler av lista over.
Som vanlig er det ikkje det tekniske som er problemet, med å få pengane på bordet og bli einige om ein konkret plan. BIBSYS vil vere med på å realisere dette (vist vi ikkje blir stoppa...)
Kommentér
Denne bloggen støtter gravatare.
E-postadressen din vil ikke bli publisert.
Spam vil bli slettet!
