Den siste uken har jeg brukt mye tid på nettstedet bokelskere.no, som ble startet opp av André Nesse og Tore Renberg for en stund siden, men ble tilgjengelig for folk flest for en knapp måned tilbake.

Hvis man ser bort fra den rent personlige gleden over å finne et nettsted der lesing, bøker og litteraturdiskusjoner står i fokus så er det lett å videre assosiere over hvordan en slik tjeneste kan kobles mot bibliotekenes litteraturformidling. Bokelskere har selv en løsning der man kan finne ut om "ditt" bibliotek har boka. Metadataene i bokelskere er hentet fra bokdatabasen, som eies av norske forlag samt Amazons baser.

Bokelskere har samme formål som LibraryThing, det vil si at lesere kan registrere hvilke bøker de har lest (og leser, ønsker seg mm), diskutere bøkene, kategorisere samt tagge (emneordsette) dem. Det vil si at man kan tenke seg at dersom disse dataene blir gjort tilgjengelig for gjenbruk av andre (som linked data eller via APIer) så kan man få et godt utgangspunkt for å lage lenge etterlengtede anbefalingstjenester, også for norske bøker. Det ønsker jeg meg til jul!

Biblioteklaboratoriet har i samarbeid med svenske LIBRIS og Stockholms Stadsbibliotek nylig avholdt en lærerik workshop i Stockholm.

Temaet var todelt. Første dag ga en innføring i fenomenet som ofte omtales som Internettevolusjonens neste steg: Tim Berner-Lees visjon om en «semantisk web». Andre dag drodlet vi rundt mulige plattformer for bibliotekteknologisk samarbeid på tvers av landegrenser, organisasjoner og eksisterende systemer.

En foreløpig oppsummering peker i retning av at (bibliotek)data må ansees som og brukes til mer enn kartlegging av fysiske samlinger: Som konkrete verktøy i en digital formidlingsprosess. Dette krever imidlertid at vi henter dataene ut av de lukkede siloene hvor de befinner seg i dag, og gjør dem allment tilgjengelige i fornuftige og brukbare formater. En realisering av den semantiske webben innebærer i praksis noe slikt, og gir oss samtidig konkrete verktøy til gjennomføringen.

Data

LIBRIS' konvertering av MARC-data til rdf-format, i henhold til prinsipper for Linked Data, viser at den semantiske webben er i ferd med å bevege seg fra et luftig idéplan til noe mer konkret og håndfast. Den semantiske webben kan løslig beskrives som en smartere web, hvor data fra ulike kilder lenkes sammen gjennom metadata, unike identifikasjonsmarkører og meningsfylte relasjoner basert på standardiserte formater som rdf, Dublin Core og SKOS.



Det handler grunnleggende sett om klassisk kunnskapsorganisasjon på webben, og slektskapet til bibliotekariske paradegrener som tesauruskonstruksjon, håndtering av metadata og autoritetsregistre, og ikke minst FRBR-filosofering, er åpenbar. Her er det bare å gripe ballen, slik LIBRIS nå på eksemplarisk vis gjør! (Og vi bibliotekarer som trodde vi var i ferd med å bli irrelevante...)

Foruten Martin Malmsten og Anders Söderbäcks presentasjon av nevnte LIBRIS-prosjekt, fikk vi første dag innledninger av «evangelist» Richard Wallis fra Talis, Mats Hernvall fra Københavns biblioteker og Asgeir Rekkavik fra Deichman og SUBLIMA-prosjektet.

Systemleverandøren Talis er et annet eksempel på at noe er i ferd med å skje. De har trappet ned satsningen på tradisjonelle biblioteksystem til fordel for en semantisk web-plattform som de selger tjenester på toppen av, blant annet til BBC`s nettsatsning og OCLC. Som en slags begrunnelse for denne trenden viste Wallis et utall eksempler på at den såkalte «neste-generasjons OPAC» stort sett er på plass, med fasetterte søkemuligheter, delvis FRBRisering og mash-ups med eksterne kilder. Nå står vi ovenfor nye utfordringer: Hvordan kan de store mengdene med data som bibliotekene sitter på utnyttes på en enda mer meningsfull og formidlende måte? Hvordan kan bibliotekene bidra til en smartere web gjennom å stille dataene sine til rådighet?

Mats Hernvall svarte på disse spørsmålene i sin presentasjon av «Ting»-prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Århus bibliotek. Her høstes bibliotekdata, Wikipedia-data, Google Books-data, brukergenererte data og you-name-it inn i en brønn (brønd.TING), hvor dataene indekseres og settes i relasjon til hverandre, og til slutt tilgjengeliggjøres gjennom ulike API´er (mellem.TING) til ulike presentasjonsmedier (præsentations.TING). En svært forfriskende idé som etter planen lanseres som et åpen kildekode-produkt allerede i september. Vi kan jo håpe at noen av våre egne systemleverandører lar seg friste av et deilig og inspirerende opphold i Danmark til høsten!

Til slutt viste Asgeir Rekkavik at det også skjer spennende ting i Norge på semantisk web-området i sin presentasjon av emneportalverktøyet SUBLIMA, hvis ferdigstillelse også ligger rett rundt hjørnet. SUBLIMA ble til etter at ABM mottak søknader om støtte til oppdatering fra emneportalene Detektor og SMIL og fant ut at det var en god idé å samordne løsningene på respektive ønsker. Heldigvis for oss andre som nå får servert et åpen kildekode-verktøy basert på morgendagens teknologi.

Utveksling

Andre dag av workshoppen dreide seg om mulige former for samarbeid. Problemet vi forsøkte å finne løsninger på ble beskrevet på følgende måte:

«Den teknologiske bibliotekutviklingen foregår ofte parallelt i ulike miljøer og ofte bak lukkede dører. Miljøene kan bestå i kommersielle og ikke-kommersielle systemleverandører, store (KB, Nasjonalbiblioteket), mellomstore (Stockholms Stadsbibliotek, Deichman) og små bibliotek, fag- og forskningsbibliotek, særmiljøer (Biblioteklaboratoriet, Öppna bibliotek), utdanninger m.m., og alt dette på tvers av landegrenser. I praksis løser man ofte de samme problemene innenfor områder hvor samarbeid og gjenbruk kunne gitt bedre og mer effektive løsninger.»

For å sette oss på sporet av praktiske løsningsforslag ga Daniel Anderson fra Stockholm Stadsbibliotek en presentasjon av prosjektet «Öppna bibliotek» (en åpen og sentralisert løsning for brukergenerert innhold), Nils Pharo presenterte Biblioteklaboratoriet, Magnus Enger Pode-prosjektet og Rurik Greenall prosjektet UBiT2010. Som en bonus fikk vi i tillegg, av Henrik Lindström fra LIBRIS, en grundig og inspirerende presentasjon av utviklingsprossessen frem mot det svenske samsøket «Sondera».

Etter presentasjonene gikk vi gruppvis til verks på oppdraget om å komme opp med et gjennomførbart samarbeidsprosjekt. Her kom det frem mange spennende idéer, hvorav i alle fall to vil følges opp helt konkret:
•    Det vil jobbes imot å arrangere en større skandinavisk workshop i 2010; hvor prosjekter og erfaringer kan deles og diskuteres.
•    Biblioteklaboratoriet vil forsøke å sette opp en norsk variant av prosjektet ”Öppna bibliotek”; en sentralisert database for brukerkommentarer og tagger knyttet til norske biblioteksamlinger.

Som vi kan lese av denne nettsiden og en e-post på Biblioteknorge, så har Nasjonalbiblioteket og Biblioteksentralen inngått avtale om kjøp og eksport av metadata fra Biblioteksentralen til Nasjonalbiblioteket. Det hele Norge nå spør seg, er selvsagt om dette har betydning og på hvilken måte det eventuelt har det.

Vil dette gjøre noe med muligheten til gjenbruk av katalogdata for andre, eller vil det tvert i mot sementere oppfatningen om at katalogdata hører til i lukkede sammenhenger?

«- Avtalen betyr i praksis etablering av en ens standard for hvordan metadata for norsk materiale skal beskrives. Den representerer derfor et gjennombrudd i en mangeårig dialog om samordnet produksjon av metadata, sier de to.»

Dette er sikkert riktig, men det finnes jo også flere katalogiseringsenheter i Norge enn disse to? På hvilken måte vil dette påvirke disse?

Hvorfor finnes det ikke et godt nettsted - en helhetlig digital inngang - til den norske biblioteksektoren

...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...

...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...

...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...

...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...

...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...

...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...

...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...

...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...

...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...

...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...

...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...

...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...

...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...

...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...

...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...

...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...

...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...

...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...

...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...

...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...

...hvor det  er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...

...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...

...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...

...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...

...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...

...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...

...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...

...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...

...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?

Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?

Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner

University of Huddersfield har bestemt seg for å gjøre tilgjengelig en del av sine bokbruksdata under en åpen lisens. Kanskje et eksempel til etterfølgelse for norske bibliotek? Og selvsagt en utfordring til alle biblioteklaboranter: Hva slags tjenester kan vi bygge når vi får tilgang til slike data?

Se siden Bokbruksdata i allmenningen for flere lenker/omtaler.

Nå kan du lage lapskaus av Elsevier-data - og tjene penger på det! Elsevier har lansert et API for artikkel- og tidsskriftdata, og for å skape blest rundt dette tilbudet har de nå satt i gang konkurransen Article 2.0 Contest, der de beste bidragene kan vinne henholdsvis USD 4.000, 2.000 og 1.000!

Elsevier Labs is inviting creative individuals who have wanted the opportunity to view and work with journal article content on the web to enter the Elsevier Article 2.0 Contest. Each contestant will be provided online access to approximately 7,500 full-text XML articles from Elsevier journals, including the associated images, and the Elsevier Article 2.0 API to develop a unique yet useful web-based journal article rendering application. What if you were the publisher? Show us your preference!

Før man starter kan det sikkert være lurt å kikke på noen eksempel-applikasjoner, Terms of Use for APIet, samt reglene for konkurransen. Fristen for å sende inn bidrag er 31. desember 2008.

Les omtale av konkurransen på ProgrammableWeb.

Omtrentlig 10 år etter at bibliotek.dk og bibliotek.se ble etablert i våre naboland ser det endelig ut til det skal lanseres en sentralisert tjeneste mot Norges bibliotekkataloger. ABM-utvikling og Nasjonalbibliotekets prosjekt Biblioteksøk er inne i sin andre fase - utviklingen av en pilot - som etter planen skal munne ut i en tredje fase og arbeid med en 1. lansering i 2010. Rapporten fra den første fasen som ble avsluttet i sommer er spennende lesning, kanskje særlig vedleggene som blant annet angir et sett av funksjonelle og tekniske kravspesifikasjoner. Spesifikasjonene tar innover seg og krever mye av den moderne funksjonaliteten som allerede eksisterer i samsøktjenester som bibliotek.dk og Worldcat, i et biblioteksystem som Koha og i søkesystemer som VuFind og Summa. Sistnevnte system, hvis kildekode nylig er tilgjengeliggjort, vurderes også som teknisk plattform for Biblioteksøk. Det lover bra!

Samtidig er det naturlig nok en del funksjonalitet og tekniske løsninger som ikke nevnes i disse spesifikasjonene, og en del av den planlagte funksjonaliteten har like naturlig fått en lav prioritet. Prosjektet skal tross alt gjennomføres og må prioritere. Det betyr allikevel ikke at brukere og bibliotekarer som har nedlagt adskillig tid både på utsiden og innsiden av dagens kataloger ikke bør ønske seg full pakke. I alle fall bør vi formidle i klare ordelag hva det er vi ønsker oss basert på egne og lange erfaringer; funksjoner som kanskje ikke inngår i Biblioteksøks kravspesifikasjon eller funksjoner fra denne som vi vil understreke at er viktige å få på plass så fort som mulig. Eller kanskje funksjoner vi ønsker oss i  eksisterende biblioteksystemer.

I rapportens hoveddel påpekes det da også at Biblioteksøk er avhengig av å etablere en god dialog med beslutningstakere ute i bibliotekene. Det ønsker vi nå å bidra til i Biblioteklaboratoriet ved å utarbeide en slags kravspesifikasjon 2.0, et sett av brukergenererte krav og ønsker. Vi har opprettet en side i allmenning (wikien) vår hvor alle er velkomne til å dele sine erfaringer med dagens kataloger i form av å uttrykke krav og ønsker for en fremtidig katalog. Slik håper vi ikke bare å bidra til å gi Biblioteksøk, men også de tradisjonelle systemleverandørene en pekepinn på hvor landet bør ligge.

Dette er dermed en oppfordring til å ta en tur til allmenningen for å bidra til en bred og generell kravspesifikasjon til en moderne bibliotekkatalog.

En gruppe masterbibliotekarstudenter fra Høgskolen i Oslo klekket ut en smart idé for en mashup på Biblioteklaboratoriets workshop i Bergen høsten 2007. Tanken var at mashup-løsningen skulle hjelpe lærere til å sette opp studentvennlige pensumlister. Pensumhjelpen ble dokumentert på Allmenningen, og der beskrives webapplikasjonen på denne måten:

Vi har avdekket et sterkt behov for hjelp til å lokalisere pensumlitteratur for studenter ved universiteter og høgskoler i Norge. I dag inneholder pensumlistene både bøker, artikler og nettressurser, og studentene bruker mye unødig tid på å lete fram disse i bibliotek og bokhandler. Mange gir kanskje opp når det er noe de ikke finner, og vi ønsker derfor å lage en løsning som kan gjøre automatiske søk i diverse databaser på bakgrunn av pensumlistene. Vi vil også gi lærerne et verktøy for å kunne utvikle pensumlister på en bedre måte, og lettere kunne dele og utveksle pensumlister.

Løsningen er todelt. Den første delen er et verktøy for å generere pensumlister i XML/Dublin Core-format. Den andre delen er en mashup som bruker distribuerte søk til å finne dokumentene som er beskrevet i XMLen.

Arbeidsgruppen, som besto av Irene Eikefjord, Birte Fallet, Kjersti Haukaas, Anne-Stine Husevåg og Asbjørn Risan, leverte inn bidraget til Biblioteklaboratoriets mashup-konkurranse. Der fikk det hederlig omtale, men nådde ikke helt opp.

Konkurransebidraget var likevel så godt beskrevet og begrunnet at Anne-Stine og Sissel Marie Vatne nå har implementert en løsning i en temaoppgave knyttet til mastermodulen Webteknologier på bibliotekutdanningen. For å kunne gjennomføre temaoppgaven i tide, var de nødt til å begrense pensumlistene til bare bøker.

Kort fortalt er flyten i applikasjonen slik: Læreren legger inn ISBN-numrene til bøkene på pensumlisten i et webgrensesnitt. Disse lagres så i et spesialutviklet XML-format, som deretter brukes som input til mashup-løsningen. (I demoversjonen, som det er en lenke til under, er det forhåndsdefinert fem pensumlister som kan benyttes i stedet.)

Mashup-programmet leser suksessivt ISBN-numrene, og sender forespørsler til følgende datakilder:

• Bibsys' SRU-tjener: Her hentes MARCXML-posten for boken
• Bokkildens web service: Her hentes pris på boken
• Amazons web service: Her hentes omslagsbilde og pris i USD
• DnB NORs valutakurs-web service: Brukes for å regne om Amazon-prisen til norske kroner

Når alt dette er gjort, kobles data sammen og presenteres for brukeren. For hver bok på pensumlisten vises:

• Bokinformasjon i APA-format (altså malen for litteraturlister utarbeidet av American Psychological Association)
  
• Omslagsbilde
• Informasjon om hvor mage eksemplarer som er tilgjengelig ved ditt lokale bibliotek
• Prisinformasjon og lenke til kjøp hos Bokkilden
• Prisinformasjon og lenke til kjøp hos Amazon
• En markering av den laveste prisen

Webapplikasjonen er skrevet i PHP, og kildekoden er gjort tilgjengelig for nedlasting. Bruksreglene for denne følger GNU General Public Licence.

• Pensumhjelpen (smør deg med litt tålmodighet – dataknaingen tar sin tid)
• Kildekode (ZIP-fil)

"When people I have never met thank me, I feel good," Cho said. "No one pays me for this. But helping other people on the Internet is addictive. I spend three hours a day on this work by cutting down on my sleeping time."

Dette sitatet er hentet fra en artikkel om fenomenet Naver i International Herald Tribune. Naver er navnet på Sør-Korea`s råpopulære søkemotor og emneportal som i konkurranse med Google og Yahoo har kapret over  70% av det nasjonale søkemarkedet. Det Cho bruker tre timer på daglig, gjennom å kutte ned på søvnen og uten betaling, er å svare på spørsmål andre brukere stiller gjennom Navers tjeneste Knowledge iN – en slags brukergenerert og kommersiell versjon av norske Biblioteksvar. Det som motiverer Cho til en slik formidabel arbeidsinnsats er nok ikke bare den uttalte tilfredsheten over å kunne hjelpe andre på Internett (bibliotekardyd), men også poengsystemet som ligger til grunn for Knowledge iN. De beste svarene og dem som avgir disse belønnes nemlig med en smule heder og ære.

Etter å ha presentert et spennende FRBRiserings- prosjekt ved det Sør-Koreanske nasjonalbiblioteket på emnekart-konferansen som i disse dager finner sted i Oslo , brukte professor Sam Oh tiden til overs på å snakke om Naver og Knowledge iN – et Internettfenomen som altså til de grader har lyktes i å formidle informasjon og trekke til seg brukere på samme tid. Han kunne fortelle at folk var blitt mer eller mindre kjendiser i Sør-Koreansk media gjennom sine posisjoner som superreferenter. Når en spør kan man nemlig også vurdere svarene og gi målbare tilbakemeldinger, og på bakgrunn av slik tilbakemeldinger føres lister over de beste svarerne. Og etter hvert som tjenesten har blitt enormt populær – ifølge Herald Tribunes artikkel fra i fjor sommer tikker det inn 44000 spørsmål om dagen med en respons på 100000 svar(!) – har altså de beste svarerne som figurerer på disse topp-listene blitt profilerte kjendiser som intervjues i avisene.

Hva man skal mene om et slikt fenomen, som gjør at folk bruker store deler av dagens dont på godt gammaldags fagreferent-arbeid, helt gratis, altså fordi dette arbeidet på en eller annen måte blir satt skikkelig pris på, synes jeg neimen ikke er godt å si. Er for eksempel brukermedvirkning veien å gå for Biblioteksvar som balanserer mellom god etterspørsel og begrenset evne til bemanningsmessig tilbud? Kanskje ikke, men det er et spennende tankeeksperiment.

Det er selvfølgelig knyttet en del problemstillinger til denne tjenesten som ifølge Ho blant annet lagrer alle svar og spørsmål i egen database, godt opphavsrettslig beskyttet til eget bruk. Mange av problemstillingene tilhører nok den litt kjedelige diskusjonkategorien for eller imot Nett 2.0, eller sagt på en annen måte; "Cult of the Amateur" versus "wisdom of the crowds”. Andre og i mine øyne langt mer fruktbare problemstillinger reiser spørsmål om hva som egentlig er bibliotekets fremtidige (digitale) domener.

Det norske firmaet Netlife Research har sendt meg 2008-utgaven av sin Bad Usability Calendar. Denne morsomme kalenderen har blitt laget årlig siden 2005, og har vært parallellpublisert på forskjellige språk – blant annet engelsk – fra året etter. Hver av årets 12 måneder illustreres med eksempler på dårlig brukskvalitet på web, eller bad usability på engelsk.

Årets kalender har mange Web 2.0-eksempler, blant annet et lite «Not in beta»-merke på toppen. Her er det advarsler mot ubegrensede personaliseringsmuligheter i februar (der brukeren kan bygge sin egen kalender), YouTube-video for april, overdreven datadeling i november, og stjeling av Facebook-idéer i desember. Dessuten er juni måned et spark til den enkle og kanskje kjedelige utformingen som Jakob Nielsen har valgt på sitt markante nettsted useit.com.

Da jeg diskuterte kalenderen med kolleger i dag, kom det opp en idé om å lage en slik kalender med eksempler på bad librarianship – kanskje forstått som bibliotektjenester som ikke kommuniserer med publikum  – for 2009. Vi kommer til å ta denne tanken videre i Biblioteklaboratoriet, men har du allerede nå noen forslag til hva en slik kalender kan inneholde? Vi ville sette pris på om du kunne dele dem med oss ved å legge inn en kommentar til dette innlegget. Takk!