For utvikling av bibliotekdata og sosial teknologiTanker & nyheterAllmenningOm oss

Velkommen til laboratoriet! Tanker & nyheter:

Datautveksling

Biblioteklaboratoriet har i samarbeid med svenske LIBRIS og Stockholms Stadsbibliotek nylig avholdt en lærerik workshop i Stockholm.

Temaet var todelt. Første dag ga en innføring i fenomenet som ofte omtales som Internettevolusjonens neste steg: Tim Berner-Lees visjon om en «semantisk web». Andre dag drodlet vi rundt mulige plattformer for bibliotekteknologisk samarbeid på tvers av landegrenser, organisasjoner og eksisterende systemer.

En foreløpig oppsummering peker i retning av at (bibliotek)data må ansees som og brukes til mer enn kartlegging av fysiske samlinger: Som konkrete verktøy i en digital formidlingsprosess. Dette krever imidlertid at vi henter dataene ut av de lukkede siloene hvor de befinner seg i dag, og gjør dem allment tilgjengelige i fornuftige og brukbare formater. En realisering av den semantiske webben innebærer i praksis noe slikt, og gir oss samtidig konkrete verktøy til gjennomføringen.

Data

LIBRIS' konvertering av MARC-data til rdf-format, i henhold til prinsipper for Linked Data, viser at den semantiske webben er i ferd med å bevege seg fra et luftig idéplan til noe mer konkret og håndfast. Den semantiske webben kan løslig beskrives som en smartere web, hvor data fra ulike kilder lenkes sammen gjennom metadata, unike identifikasjonsmarkører og meningsfylte relasjoner basert på standardiserte formater som rdf, Dublin Core og SKOS.



Det handler grunnleggende sett om klassisk kunnskapsorganisasjon på webben, og slektskapet til bibliotekariske paradegrener som tesauruskonstruksjon, håndtering av metadata og autoritetsregistre, og ikke minst FRBR-filosofering, er åpenbar. Her er det bare å gripe ballen, slik LIBRIS nå på eksemplarisk vis gjør! (Og vi bibliotekarer som trodde vi var i ferd med å bli irrelevante...)

Foruten Martin Malmsten og Anders Söderbäcks presentasjon av nevnte LIBRIS-prosjekt, fikk vi første dag innledninger av «evangelist» Richard Wallis fra Talis, Mats Hernvall fra Københavns biblioteker og Asgeir Rekkavik fra Deichman og SUBLIMA-prosjektet.

Systemleverandøren Talis er et annet eksempel på at noe er i ferd med å skje. De har trappet ned satsningen på tradisjonelle biblioteksystem til fordel for en semantisk web-plattform som de selger tjenester på toppen av, blant annet til BBC`s nettsatsning og OCLC. Som en slags begrunnelse for denne trenden viste Wallis et utall eksempler på at den såkalte «neste-generasjons OPAC» stort sett er på plass, med fasetterte søkemuligheter, delvis FRBRisering og mash-ups med eksterne kilder. Nå står vi ovenfor nye utfordringer: Hvordan kan de store mengdene med data som bibliotekene sitter på utnyttes på en enda mer meningsfull og formidlende måte? Hvordan kan bibliotekene bidra til en smartere web gjennom å stille dataene sine til rådighet?

Mats Hernvall svarte på disse spørsmålene i sin presentasjon av «Ting»-prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Århus bibliotek. Her høstes bibliotekdata, Wikipedia-data, Google Books-data, brukergenererte data og you-name-it inn i en brønn (brønd.TING), hvor dataene indekseres og settes i relasjon til hverandre, og til slutt tilgjengeliggjøres gjennom ulike API´er (mellem.TING) til ulike presentasjonsmedier (præsentations.TING). En svært forfriskende idé som etter planen lanseres som et åpen kildekode-produkt allerede i september. Vi kan jo håpe at noen av våre egne systemleverandører lar seg friste av et deilig og inspirerende opphold i Danmark til høsten!

Til slutt viste Asgeir Rekkavik at det også skjer spennende ting i Norge på semantisk web-området i sin presentasjon av emneportalverktøyet SUBLIMA, hvis ferdigstillelse også ligger rett rundt hjørnet. SUBLIMA ble til etter at ABM mottak søknader om støtte til oppdatering fra emneportalene Detektor og SMIL og fant ut at det var en god idé å samordne løsningene på respektive ønsker. Heldigvis for oss andre som nå får servert et åpen kildekode-verktøy basert på morgendagens teknologi.

Utveksling

Andre dag av workshoppen dreide seg om mulige former for samarbeid. Problemet vi forsøkte å finne løsninger på ble beskrevet på følgende måte:

«Den teknologiske bibliotekutviklingen foregår ofte parallelt i ulike miljøer og ofte bak lukkede dører. Miljøene kan bestå i kommersielle og ikke-kommersielle systemleverandører, store (KB, Nasjonalbiblioteket), mellomstore (Stockholms Stadsbibliotek, Deichman) og små bibliotek, fag- og forskningsbibliotek, særmiljøer (Biblioteklaboratoriet, Öppna bibliotek), utdanninger m.m., og alt dette på tvers av landegrenser. I praksis løser man ofte de samme problemene innenfor områder hvor samarbeid og gjenbruk kunne gitt bedre og mer effektive løsninger.»

For å sette oss på sporet av praktiske løsningsforslag ga Daniel Anderson fra Stockholm Stadsbibliotek en presentasjon av prosjektet «Öppna bibliotek» (en åpen og sentralisert løsning for brukergenerert innhold), Nils Pharo presenterte Biblioteklaboratoriet, Magnus Enger Pode-prosjektet og Rurik Greenall prosjektet UBiT2010. Som en bonus fikk vi i tillegg, av Henrik Lindström fra LIBRIS, en grundig og inspirerende presentasjon av utviklingsprossessen frem mot det svenske samsøket «Sondera».

Etter presentasjonene gikk vi gruppvis til verks på oppdraget om å komme opp med et gjennomførbart samarbeidsprosjekt. Her kom det frem mange spennende idéer, hvorav i alle fall to vil følges opp helt konkret:
•    Det vil jobbes imot å arrangere en større skandinavisk workshop i 2010; hvor prosjekter og erfaringer kan deles og diskuteres.
•    Biblioteklaboratoriet vil forsøke å sette opp en norsk variant av prosjektet ”Öppna bibliotek”; en sentralisert database for brukerkommentarer og tagger knyttet til norske biblioteksamlinger.


Beslektede poster:
En liten oppsummering
Mashup i praksis: Pensumhjelpen
Workshop-program
Biblioteklaboratoriets Workshop #2
Biblioteklaboratoriets workshop has happened
Kommentarer (2)  Permalink

Biblioteksystemer med åpen kildekode

Bilioteklaboratoriets arbeidsgruppe deltok 18. mai på den første konferansen om biblioteksystemer basert på åpen kildekode. Denne fant sted i London og var absolutt interessant for oss som kommer fra et land der det meste av slike systemer er proprietære.

Nå er presentasjonene fra konferansen lagt ut slik at andre også kan se dem.

Jeg synes det var svært mye interessant som kom fram på konferansen, de innleggene jeg personlig likte best var av Mike Taylor og Richar Wallis. Taylor, som jobber i Index Data, delte erfaringer fra 15 år med systemer basert på åpne kildekode som levebrød. Et av hans viktige poeng var påpekningen av at programvarefirmaer i stor grad tjener sine penger på brukerstøtte og service, ikke på lisensiering av programvare. En leverandør av åpen kildekode-programvare slipper også unna mange utgifter knyttet til kontroll og juridisk veiledning som er en forutsetning for å lisensiere proprietære programmer.

Richard Wallis kommer fra systemleverandøren Talis, men titulerte seg som "Technology Evangelist". Et spennende nytt produkt han presenterte var Juice, hvis formål er å gjøre det enkelt å legge på utvidelser til blant annet OPACer og enkelt gjøre det mulig å gjenbruke disse utvidelsene uavhengig av hvilken OPAC som ligger i bånn. Såvidt jeg forstår er det basert på enkel Javascript-kode som muliggjør sammensmelting ("mashup") av data fra andre kilder med de bibliografiske dataene i ens eget system. Wallis har også blogget om dette.
Kommentarer (0)  Permalink

Mens vi venter på Biblioteksøk...

Hvorfor finnes det ikke et godt nettsted - en helhetlig digital inngang - til den norske biblioteksektoren

...hvor brukeren kan søke i bibliotekenes samlede ressurser av fysiske og digitale dokumenter, samt i annen relevant informasjon knyttet til samlingene...

...som er en naturlig og oppsiktsvekkende god inngangsport til den norske kulturarven...

...hvor brukeren kan begrense søk eller trefflister etter ulike fasetter, deriblant etter geografisk beholdning...

...hvor nasjonale tjenester som Biblioteksvar, Ønskebok og NORA kan promoteres og kanskje kobles opp mot søketjenesten...

...hvor trefflistene relevansrangeres etter fornuftige og brukergenererte kriterier...

...hvor brukeren ved få eller ingen treff får anbefalinger og vises til informasjon som er relatert til søkekriteriet...

...hvor design og informasjonsarkitektur imponerer og samsvarer med noe som brukerne er vant med fra sin daglige ferdsel på nettet, og i tillegg tilfredsstiller sentrale krav i forhold til tilgjengelighet og bruk av standarder...

...hvor katalogposter kobles til og integrerer innhold fra nettleksikon, eksterne musikk-, film- og litteraturtjenester, blogger og aviser (for eksempel anmeldelser)...

...hvor man kan søke i skannende fulltekster og metadata samtidig...

...hvor det i størst mulig grad gis tilgang til den delen av kulturarven som har falt i det fri, eller som er lisensiert på en måte som gir tilsvarende opphavsrettslige muligheter for bruk...

...hvor man kan laste ned fulltekst, lydopptak og (levende) bilder når slikt er tilgjengelig...

...hvor man kan bla i et utvalg av sider, høre et utdrag lyd eller se noen sekunder med levende bilder der hvor åndsverksloven ikke tillater full tilgang...

...som har en utlånstjeneste for e-bøker (per fil)...

...hvor brukerne gis mulighet til å reservere og bestille (fysisk) materiale til ønsket bibliotek...

...hvor brukerne får tilgang til og kan administrere sine lån, reserveringer, gebyr, fjernlån osv...

...hvor brukere og bibliotekarer kan beskrive, kommentere og diskutere dokumenter fra samlingene...

...hvor brukerne kan tilpasse nettstedets tjenester og fremtoning etter behov...

...som anbefaler brukeren dokumenter og informasjon basert på hva "lignende" brukere har anbefalt...

...hvor bibliografiske data baserer seg på kvalitetskatalogisering fra sentrale instanser...

...hvor det tilbys en variasjon av RSS-strømmer til innholdet på nettstedet og i katalogen...

...hvor det  er implementert åpne APIer og protokoller for utveksling av data slik at bibliotek og andre kan bygge tilpassede tjenester på toppen av samlingene, eller integrere søk, trefflister og annen funksjonalitet fra den sentrale tjenesten i sitt eget nettsted eller i sin egen katalog...

...hvor det etableres solide og åpne autoritetsregistre i forhold til verk, manifestasjoner, opphav og emneord...

...hvor det er mulig å inndele søk og trefflister etter verk, ulike uttrykk av et verk, ulike manifestasjoner av et verk og faktiske eksemplarer av et verk (FRBR)...

...hvor bibliotek som ønsker det kan få en egen side på nettstedet som sin fungerende "hjemmeside", for eksempel som et alternativ til en bortgjemt og lite fleksibel plassering på respektive kommuners nettsteder...

...hvor brukerne kan ledes til informasjon om og fra sitt lokale eller foretrukne bibliotek enten i form av en lenke til et gitt biblioteks eget nettsted, eller i form av et gitt biblioteks integrerte side...

...hvor brukeren enkelt kan generere og plukke opp referanser til sitt referansehåndteringssystem...

...hvor Dewey og andre klassifikasjonssystem tas i bruk til mer enn hylleoppstilling, for eksempel gjennom mappinger til emneordsregistre og brukergenererte beskrivelser...

...hvor utviklingen av nye tjenester diskuteres åpent i biblioteksektoren ved hjelp av egnede kommunikasjonsverktøy som informasjonsblogger, wikier, konferanser, arbeidsverksteder og utviklingssandkasser...

...hvor teknologien og utviklingen dokumenteres kontinuerlig i åpne og tilgjengelige kanaler, både på et teknisk og og på et "leselig" nivå for glade amatører, slik at tjenester og funksjonalitet kan gjenbrukes, og slik at bibliotekteknologisk kompetanse ikke lukkes inne i utviklermiljøene?

Er det fordi det ikke er mulig? Er det fordi det vil koste for mye? Er det fordi dette er en dårlig idé? Er det fordi biblioteksektoren består av institusjoner og kommersielle aktører med egne og andre interesser som eventuelt står i veien for en slik enhetlig tjeneste? Er det fordi biblioteksektoren anser at dagens representasjon på nettet møter brukerens behov og bibliotekenes samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte?

Med vennlig og undrende hilsen
Biblioteklaboratoriet med venner
Kommentarer (1)  Permalink

Kravspesifikasjon 2.0

Omtrentlig 10 år etter at bibliotek.dk og bibliotek.se ble etablert i våre naboland ser det endelig ut til det skal lanseres en sentralisert tjeneste mot Norges bibliotekkataloger. ABM-utvikling og Nasjonalbibliotekets prosjekt Biblioteksøk er inne i sin andre fase - utviklingen av en pilot - som etter planen skal munne ut i en tredje fase og arbeid med en 1. lansering i 2010. Rapporten fra den første fasen som ble avsluttet i sommer er spennende lesning, kanskje særlig vedleggene som blant annet angir et sett av funksjonelle og tekniske kravspesifikasjoner. Spesifikasjonene tar innover seg og krever mye av den moderne funksjonaliteten som allerede eksisterer i samsøktjenester som bibliotek.dk og Worldcat, i et biblioteksystem som Koha og i søkesystemer som VuFind og Summa. Sistnevnte system, hvis kildekode nylig er tilgjengeliggjort, vurderes også som teknisk plattform for Biblioteksøk. Det lover bra!

Samtidig er det naturlig nok en del funksjonalitet og tekniske løsninger som ikke nevnes i disse spesifikasjonene, og en del av den planlagte funksjonaliteten har like naturlig fått en lav prioritet. Prosjektet skal tross alt gjennomføres og må prioritere. Det betyr allikevel ikke at brukere og bibliotekarer som har nedlagt adskillig tid både på utsiden og innsiden av dagens kataloger ikke bør ønske seg full pakke. I alle fall bør vi formidle i klare ordelag hva det er vi ønsker oss basert på egne og lange erfaringer; funksjoner som kanskje ikke inngår i Biblioteksøks kravspesifikasjon eller funksjoner fra denne som vi vil understreke at er viktige å få på plass så fort som mulig. Eller kanskje funksjoner vi ønsker oss i  eksisterende biblioteksystemer.

I rapportens hoveddel påpekes det da også at Biblioteksøk er avhengig av å etablere en god dialog med beslutningstakere ute i bibliotekene. Det ønsker vi nå å bidra til i Biblioteklaboratoriet ved å utarbeide en slags kravspesifikasjon 2.0, et sett av brukergenererte krav og ønsker. Vi har opprettet en side i allmenning (wikien) vår hvor alle er velkomne til å dele sine erfaringer med dagens kataloger i form av å uttrykke krav og ønsker for en fremtidig katalog. Slik håper vi ikke bare å bidra til å gi Biblioteksøk, men også de tradisjonelle systemleverandørene en pekepinn på hvor landet bør ligge.

Dette er dermed en oppfordring til å ta en tur til allmenningen for å bidra til en bred og generell kravspesifikasjon til en moderne bibliotekkatalog.
Kommentarer (0)  Permalink

En liten oppsummering

19. og 20. juni gikk Biblioteklaboratoriets andre workshop av stabelen. Vi var nærmere 40 deltagere som over to dager fikk servert engasjerte og ikke minst engasjerende innledninger, og som jobbet gruppevis med ulike oppgaver. Det ble også tid til middag og sosiale utskeielser.

Workshoppen var denne gangen konsentrert rundt et nytt prosjekt hvor Biblioteklaboratoriet fungerer som referansegruppe. Prosjektet går ut på å lage en løsning for et grensesnitt hvor man kan koble bibliotekdata med data fra andre kilder - såkalte mash-ups. Workshoppen ønsket derfor å undersøke slike datakilder og ulike utgangspunkt for et grensesnitt. Vi ønsket også å kartlegge aspekter ved eksisterende løsninger som ikke er ønskelige i en ny løsning. Dette resulterte i at to grupper installerte og undersøkte metasøkesystemene VuFind og LibraryFind. Et par grupper undersøkte og dokumenterte aktuelle datakilder (Her konsentrerte den ene gruppa seg særskilt om Wikipedia.) Og én gruppe dokumenterte svakheter ved eksisterende løsninger basert på idéen om å på sikt utvikle en Bad Librarianship Calendar inspiriert av Netlife Researchs Bad Usability Calendar. Fruktene fra dette arbeidet er dokumentert ulike steder i Biblioteklaboratoriets allmenning.

Som inspirasjon til arbeidet begynte begge workshop-dager med et par innledninger. Den første dagen presenterte prosjektleder Anne-Karine Sandberg mash-up-prosjektet nevnt ovenfor, etterfulgt av Tor Arne Dahl med en innledning om web services (pdf). Dag to diskuterte Unni Knutsen NORMARC versus MARC21 (pdf), og Trond Aalberg presenterte ulike problemstillinger knyttet til FRBRisering av bibliotekdata. Innledningene ble fulgt opp av spennende og fruktbare diskusjoner. De tilstedeværende fikk også en liten bonus fra ABM-utvikling som kort informerte om status for sitt såkalte felles søke- og lånetjeneste-prosjekt.

Workshoppen var i det hele tatt en lærerik affære! Takk til de som deltok og velkommen neste gang til alle som ivrer for den bibliotek-teknologiske utviklingen.

Og selvsagt, god sommer!
Beslektede poster:
Datautveksling
Mashup i praksis: Pensumhjelpen
Workshop-program
Biblioteklaboratoriets Workshop #2
Biblioteklaboratoriets workshop has happened
Kommentarer (0)  Permalink

Koha 3.0.0! På norsk!!

1. påskedag kunne lanseringsansvarlig Joshua Ferraro stolt annonsere at beta-versjonen av det fri programvarebaserte biblioteksystemet Koha 3.0.0 var tilgjenglig for nedlastning. Det var en beskjed mange har ventet lenge på. Undertegnede har lurt på hvordan alle de nye funksjonene, og ikke minst integrasjonen av søkesystemet Zebra fra danske Indexdata, fungerer i praksis. Andre har ventet på konteksten til sine egne oversettelser.

Thomas Gramstad og Axel Bojer som for tiden jobber med en bokmålsoversettelse av den nye Koha-versjonen og Unni Knutsen og Marit Kristine Ådland som jobber med en tilsvarende oversettelse til nynorsk tilhører de sistnevnte av forventningsfulle fri programvare- og biblioteksystementusiaster. Biblioteklaboratoriet benyttet sjansen til en liten samtale om det pågående oversettelsesarbeidet når denne gjengen var samlet til et språkvaskmøte på Høgskolen i Oslo.


F.v. Axel Bojer, Thomas Gramstad, Unni Knutsen og
Marit Kristine Ådland at work

Hvor langt er dere kommet? Er det lenge før vi får tilgang på Koha i norske språkdrakter?


A.B.: Vi er ferdige med den første grunnoversettelsen, og holder på med en siste vask som vi håper på å komme langt med i dag. Grunnoversettelsen vil komme med i den nye og stabile 3.0-versjonen, men vi er usikre på om vi rekker å få med den vaskede versjonen.

U.K.: Programvaren utvikler seg jo kontinuerlig, og ulike brukere vil benytte seg av ulike deler av programmet. Slik sett er oversettelsen et pågående arbeid som også de som installerer og bruker Koha vil ta del i.

Hva er de største utfordringene?

U.K.: Vi har foreløpig jobbet litt sånn i løse lufta, uten tilgang på den aktuelle 3.0.0-versjonen da denne har vært under utvikling samtidig som vi har oversatt. Vi har med andre ord oversatt strenger av tekst, som vi til dels ikke har kjent konteksten til. Nå som beta-versjon har kommet blir det en del av vaskejobben å sjekke om vi har truffet i forhold til faktisk bruk av de oversatte strengene.

A.B.: Å oversette fra engelsk til norsk innebærer også en del problemstillinger knyttet til tolkningen av tvetydige engelske ord, som i mange tilfeller kan være både substantiv og verb, altså bety både en aktivitet eller en gjenstand.

U.K.: Begrepet issue, som er en gjenganger i Koha, kan for eksempel vise til både et hefte, et utlån eller en utgave.

Dere har jo litt ulik bakgrunn. Noen av dere er datafolk, mens andre har bibliotekfaglig bakgrunn. Jeg antar at denne rollebesetningen er heldig i forhold til å løse slike oversettelsesmessige problemstillinger?

A.B.: Jeg er jo datamann med oversettelseserfaring fra blant annet OpenOffice og kan bidra med det jeg kan om oversettelse av programvare og en teknisk begrepssfære. Det heter for eksempel e-post og ikke e-mail …

U.K.: Når vi jobber med den nynorske versjonen, baserer vi oss først og fremst på den engelske originalen, men skjelner samtidig til bokmålsarbeidet. Slik kvalitetssjekker vi hverandres oversettelser. Vi bibliotekarer har jo stort sett greie på den bibliotekfaglige begrepssfæren, og kan korrigere i forhold til det.

A.B.: Det er uansett sunt med ferske øyne i oversettelsesarbeidet, man blir fort blind, og det er ikke alltid at det er det man tenker at står skrevet som faktisk gjør det.

Hvor mange strenger har dere oversatt?

A:B.: Publikumskatalogen (OPAC`en) består av 1000 strenger og internsystemet av 6400 strenger. Av disse er 800 knyttet til UNIMARC-formatet som vi ikke har oversatt da UNIMARC ikke er en benyttet standard i Norge, og dessuten fordi mange av dem foreligger på fransk.

M.K.Å.: En streng kan være på alt fra ett ord til en forklaringstekst over flere setninger.

Hvilket inntrykk har dere fått av den nye Koha-versjonen?

U.K.: Etter at vi fikk beta-versjonen har jeg jobba litt med systempreferansene og fått litt innblikk i den nye funksjonaliteten. Det virker på meg som om Koha nå har veldig mye av det vi etterlyser i norske kataloger; blant annet en FRBR-aktig presentasjonsmulighet, emnesky, relevansrangering av trefflister, "2.0"-sentrering rundt brukeren som aktivt kan utvikle søkene sine og administrere sine egne lån, samt støtte for z39.50-, SRU- og OAI-PMH-protokollene. Det virker i det hele tatt veldig lovende og skal bli spennende å utforske videre.

På den norske Koha-lista har det vært litt diskusjon om hva som skal til for at Koha kan bli tatt i bruk i Norge, noen hevder blant annet at det må på plass en form for teknisk kompetanse og infrastruktur. Er det slike baktanker dere har når dere nå oversetter Koha?

A.B.: For min del handler det først og fremst om å sørge for åpenhet og frihet ved å muliggjøre bruk av fri programvare. De praktiske følgende innebærer jo også at mindre institusjoner, som skoler, som har bruk for et biblioteksystem nå kan få et rimelig tilbud. De som tar i bruk fri programvare med tilgjengelig kildekode er heller ikke prisgitt en leverandørs nykker, men står fritt til å utvikle selv eller å få andre til å gjøre det, og da samtidig som man deler sine egne bearbeidelser og forbedringer med andre. Samarbeid er til det beste for oss alle.

T.G.: Koha gir lokalt selvstyre fordi bibliotekarene selv kan endre og tilpasse programvaren (eller få noen til å gjøre det) som man ønsker. Den friheten mangler i produsenteid programvare. Bibliotekene og fri programvare har samme kjerneverdier og målsetninger. Det er derfor en naturlig match.

U.K.: Det handler også om interessen for en god sluttbrukerløsning. Med den nye versjonen av Koha kan det virke som om vi får en langt bedre løsning enn det som per dags dato foreligger i Norge.


Koha og mulighetsbetingelsene for Koha i Norge diskuteres som nevnt over på den norske Koha-epostlista. Hvis du ikke allerede er medlem av denne lista kan du melde deg på her.

EDIT, 28. juni: 6. juni ble det avholdt et KOHA-seminar på Sjøkrigsskolen i Bergen. Her ga Magnus Enger en generell introduksjon til KOHA, og Unni Knutsen presenterte arbeidet med oversettelsen.
Beslektede poster:
Manifest
En åpen husholdning
Kommentarer (0)  Permalink

Bad Librarianship Calendar 2009?

Det norske firmaet Netlife Research har sendt meg 2008-utgaven av sin Bad Usability Calendar. Denne morsomme kalenderen har blitt laget årlig siden 2005, og har vært parallellpublisert på forskjellige språk – blant annet engelsk – fra året etter. Hver av årets 12 måneder illustreres med eksempler på dårlig brukskvalitet på web, eller bad usability på engelsk.

Årets kalender har mange Web 2.0-eksempler, blant annet et lite «Not in beta»-merke på toppen. Her er det advarsler mot ubegrensede personaliseringsmuligheter i februar (der brukeren kan bygge sin egen kalender), YouTube-video for april, overdreven datadeling i november, og stjeling av Facebook-idéer i desember. Dessuten er juni måned et spark til den enkle og kanskje kjedelige utformingen som Jakob Nielsen har valgt på sitt markante nettsted useit.com.

Da jeg diskuterte kalenderen med kolleger i dag, kom det opp en idé om å lage en slik kalender med eksempler på bad librarianship – kanskje forstått som bibliotektjenester som ikke kommuniserer med publikum  – for 2009. Vi kommer til å ta denne tanken videre i Biblioteklaboratoriet, men har du allerede nå noen forslag til hva en slik kalender kan inneholde? Vi ville sette pris på om du kunne dele dem med oss ved å legge inn en kommentar til dette innlegget. Takk!
Kommentarer (3)  Permalink

Manifest

Roy Tennant, ved OCLC, har skrevet et interessant manifest for programvare i bibliotek (orginal utgave). Noen av punktene knytter seg direkte til Biblioteklaboratoriets interesseområde, slik som tilgang til API og egne data, mens andre har et mer generelt nedslagsfelt.

Hvor langt på vei er vi i Norge i forhold til å møte disse kravene? Er kravene i det hele tatt fornuftige? Kunne manifestet utvides med flere og kanskje mer radikale krav?

Bibliotekenes programvaremanifest

av Roy Tennant

Kundens rettigheter
  • Jeg har rett til å få innsikt i hvilken funksjonalitet som foreligger p.t., samt til å bli informert om fremtidig potensiale. Markedsføringsmateriale kan reklamere for et nytt produkt eller en ny versjon av et produkt, men jeg har rett til å få vite hva jeg faktisk får hvis jeg kjøper produktet slik det foreligger i dag.
  • Jeg har bruksrett til produkter jeg har kjøpt. Det burde for eksempel ikke koste noe ekstra å lage indekser av egne data
  • Jeg har rett på APIen til produkter jeg har kjøpt. Gjennom en API (application program interface) kan et program på en enkel og strukturert måte kommunisere med et annet program. Med andre ord; muligheten for en programvare til å sende et strukturert søk til en annen applikasjon og motta en strukturert respons. Bruk av APIen til et produkt jeg har kjøpt bør ikke innebære tilleggskostnader.
  • Jeg har rett på komplett dokumentasjon med høyt detaljeringsnivå.
  • Jeg har rett til mine egne data. Dette innebærer at jeg på ulike måter kan utnytte bibliografiske data og informasjon om bruk (for eksempel om hvor mange ganger en bok har vært utlånt). Slik informasjon bli stadig viktigere for utviklingen av biblioteksystemer, blant annet ved rangering av treff.
  • Jeg har rett på lesetilgang (read-only) til databasen. Det er mange gode grunner til hvorfor kunder ikke bør ha tilgang til å skrive direkte i den underliggende databasen, men det finnes ingen for å nekte lesetilgang.
  • Jeg har rett til å ikke å få servert enkle ting unødvendig komplisert.
  • Jeg har rett til å bli informert om utviklingsplanene for produkter jeg har kjøpt.
  • Jeg har rett til å stille tekniske spørsmål til et personale som er i stand til å forstå og svare på dem.
  • Jeg har rett til ikke å bli brukt som ufrivillig beta-tester.
  • Jeg har rett til å få mine lokale tilpasninger bevart gjennom en oppdateringsprosess.
Kundens ansvar
  • Jeg har ansvar for å kjenne brukernes behov.
  • Jeg har ansvar for å prioritere brukernes behov fremfor mine egne.
  • Jeg har ansvar for å kommunisere behovene mine klart og tydelig.
  • Jeg har ansvar for at de utbedringene jeg etterspør virkelig er hva jeg trenger.
  • Jeg har ansvar for at mine etterspørsler om utbedringer prioriteres på en fornuftig måte. Ikke alle etterspørsler kan få topp prioritet samtidig.
  • Jeg har ansvar for å innse at jeg ikke har unike behov. Vi bør heller komme til enighet om hvordan vi best kan gjøre de samme tingene sammen, slik at vi kan gjennomføre utviklingsarbeid på en kostnadseffektiv måte
  • Jeg har ansvar for å anskaffe programvare gjennom en hederlig og fornuftig prosess.
  • Jeg har ansvar for å rapportere reproduserbare programfeil (bugs) på en måte som gjør at de kan gjenskapes.
  • Jeg har ansvar for å rapportere ikke-reproduserbare programfeil med så stor nøyaktighet som mulig.
  • Jeg har ansvar for å vurdere justeringer av standardinnstillinger med et kritisk blikk.
Delt ansvar
  • Vi deler ansvaret for at forholdet tar utgangspunkt i en gjensidig respekt. Bare etter at den ene parten eventuelt oppfører seg dårlig kan man slenge nedlatende kommentarer.
  • Vi deler ansvaret for god kommunikasjon mellom partene.
  • Vi deler ansvaret for å etablere og opprettholde et fornuftig utviklingsklima.
  • Vi deler ansvaret for at slutt-brukerens behov til envher tid står i sentrum.
  • Vi deler ansvaret for å beholde vårt gode humør og for at vi har det morsomt! Jeg mener; det er ingen som dør i bibliotekene - sett ting i perspektiv.

Manifestet er (raskt) oversatt av Kim Tallerås og Unni Knutsen og publisert med godkjenning av forfatter.
Beslektede poster:
Koha 3.0.0! På norsk!!
En åpen husholdning
Kommentarer (2)  Permalink

En åpen husholdning

Hva om våre biblioteksystemer bestod av selvstendige moduler vi selv valgte å sette sammen etter behov, og da eventuelt på tvers av "fabrikant": at man for eksempel kunne skille back-end fra front-end, databasestruktur fra OPAC? Jeg er litt usikker, men det kunne vel blant annet tenkes at det ble lettere for biblioteket å (få noen til å) utvikle et nettsted som integrerte katalogen i et overordnet grensesnitt? Altså slik at brukeren slapp å bli sendt fra bibliotekets ordinære nettsted og til et nytt grensesnitt for å søke i katalogen, et fenomen jeg opplever at mange bibliotekarer er nokså misfornøyde med. Det kunne vel også tenkes at en slik utvikling generellt sett gjorde det lettere for bibliotekene å eksperimentere med ulike web-applikasjoner og kanskje ble det lettere å krydre sine egne katalogdata?

Det finnes sikkert også en rekke innsigelser imot en slik virkelighet. Blir det for eksempel bare rot? Er det i det hele tatt mulig? Krever dette fri programvare man for lov til å hacke litt i? Hadde det holdt dersom systemleverandørenen i tillegg til en OPAC også tilbydde et relativt åpent publiseringsverktøy til bibliotekets nettsted, altså en CMS hvor katalogen allerede var integrert?

Det som er helt sikkert er at disse modulene måtte fulgt noen standardiserte metoder og formater, slik at det gikk an å sette dem sammen. Roy Tennant blogger om disse tingene på www.libraryjournal.com, og lenker blant annet til en nesten fire år gammel spådom, som i stor grad må si å ha vist seg feil; om at biblioteksystemene vil (og må) bevege seg i nettopp en slik "åpen" retning, og til en arbeidsgruppe som har satt seg fore og redegjøre noen standarder for eventuelle biblioteksystem-moduler.

Den samme mannen har også skrevet et åpent brev til systemleverandører (ILS vendors) hvor han ber om nytenkning: "You need to be thinking imaginatively and innovating like your life depends on it. Oh, oops, it does. Silly me."
Beslektede poster:
Koha 3.0.0! På norsk!!
Manifest
Alternativ OPAC
FRBRisering av bibliotekkatalogene
Kommentarer (1)  Permalink

Kan du anbefale et Content managment system?

Biblioteklaboratoriet har fått en forespørsel om anbefalinger av såkalte Content managment systemer (CMS)/publiseringsverktøy.

Det finnes et utall slike systemer, og formålstjeneligheten varierer. Valget avhenger av ihvertfall tre faktorer: formål/kravspesifikasjon (hva nettsidene skal og bør kunne gjøre), drifts- og utviklingskompetanse (hvilke tekniske kunnskaper sitter den aktuelle institusjonen/prosjektet på) og pris.

Mange systemer er gratis nedlastbare og relativt fleksible, slik som systemet Biblioteklaboratoriets nettsted bygger på, XSLT-baserte Flux CMS samt andre åpen kildekodesystemer som Joomla og Drupal. Disse krever i ulik grad egen kompetanse. Andre koster penger og avhenger mer av utbyders kompetanse og tilpasninger.

Mange baserer også nettstedene sine på wiki-systemer og bloggverktøy som Wordpress (nå vel også lansert som et frittstående "publishing"-system) istedenfor tyngre CMS-systemer, selv om mange CMS`er også tilbyr både wiki og bloggintegrasjon.

Den konkrete forespørselen reiser i tillegg en interessant problemstilling; et ønske om å integrere bruk av bibliotekets husholdningssystem. (Dette avhenger vel av tilgangen på egne bibliografiske data i et formålstjenelig format?)

I tillegg skal sidene være brukervennlige når det gjelder oppdatering av innhold og aller helst muliggjøre enkel integrasjon av web-2.0-tjenester.

Ettersom dette er relevante spørsmål i forhold til bibliotekets utvikling på Nettet tar jeg sjansen på å videreføre henvendelsen til Biblioteklaboratoriets allmennhet:

Noen som har erfaringer og anbefalinger (eventuelt advarsler) i forhold til CMS-systemer og kanskje spesielt i forhold til integrasjon med biblioteksystem?

Kommentarer (6)  Permalink
Next1-10/13

2007-11-08 13.46

Powered by Flux CMS